Livsstilsendring å dønn ærlighet

Litt på sida av mine vanlige innlegg, men tenkte faktisk æ skulle dele litt om den nye hverdagen min. På den samme måten æ fant min inspirasjon på, og kanskje en fin måte å spre den videre.

Som ei travel småbarnsmor har æ i årevis slitt med vekt og kosthold. Ikke at æ følte vi spiste så forferdelig usunt. Middagen skulle som regel skje kjapt da alle va hysterisk sultne når vi kom inn døra hjemme, og den berømte «det va så godt så æ må ha bare litt til» va overhode ikke nå fremmed fenomen. Samt kunne det fort bli mange lørdaga i uka da hoget på nå godt ofte meldte sæ på kveldan. (Så e det jo bare å innrømme at mat fra grunn sjelden forekom på vårres kjøkken. Trofast «Torodame» dessverre, med alt for lite kunnskap innafor mat og ikke minst alt for lite glede av å være på kjøkkenet! E det forresten lov av mæ som jente å si sånn?)

Sikkert mange som kjenne sæ igjen der.. Bare litt – blei fort litt for ofte. 

Egentlig så æ ikke kor ille det va før æ så bilda av mæ sjøl. Det va jo overhode ikke «HO» æ så i speilet!

Visste godt at æ hadde lagt på mæ, og at æ va overvektig. Men va det så ille?

Etter utallige forsøk med ulike metoda de siste åran, så mista æ motet på å finne nå som ville gi varig resultat uten at æ skulle gå opp like fort igjen. Og gjerne mer enn æ hadde fått av! Trua på mæ sjøl forsvant lamme selvtilliten og formen. Å æ gikk inn ei boble med likegyldighet.

Inni hode va det mye fortvilelse. Men æ smurte på mæ mitt daglige humør sånn at usikkerheta ikke skulle vises i det hele tatt! Merkelig kor perfekt alle andre kan bli i en sånn fase.

Skulle mer enn gjerne bare kunna våkna opp med ny kropp! Selv med medlemskap på treningsstudio, endte æ stadig opp som støttemedlem. Uansett kor mye æ like å trene styrke – så vokste dørstokken foran mæ titt og ofte! Trimtura va også hyppig i perioda for så å gå ut i ingenting. Så elendig på å prioritere det som æ burde prioritere! Nemlig egentid som æ vet e utrulig deilig. Især etterpå!

Men ka hjalp det når æ ikke klarte å få rutina rundt nå!

Det å bare finne ett antrekk man va komfortabel i va helt umulig! 

Garderoben min har æ nesten ikke passa de siste åran. Ei egen «enn viss» hylle blei laga under opprydding – ei hylle som nesten bei tom til slutt da æ ga opp håpet, buksen æ brukte fikk strekk i øverste knapp så æ slapp å kvæles av ubehag og store klær blei innkjøpt for å «skjule» mitt aller største problemområde – magen! Gjor bare alt enda større da – men æ følte mæ bedre når æ fikk gjemme mæ bak klærne.

Men så bynte æ smått å bit mæ merke i flere innlegg på nett med de som hadde fullført det æ alltid hadde drømt om! De la ut «før-og etter»- bilda av sæ sjøl. Æ beundra hver å en, mens æ døde litt av misunnelse.   
Men så endra æ fokuset over til «kan ho kan æ» - å æ bestemte mæ for at Æ SKAL faktisk klare det æ å! De innleggan æ hadde lest ga mæ masse inspirasjon til å innse at det va kun æ som kunne gjør nå med det. Det va kun æ som kunne ta kontrollen over problemet! 

Så da september kom, starta kampen. «Fit for fight». Kosthold å tankegang skulle totalforandres, å treninga skulle bli en hverdagsrutine!  Gleden av å lage mat fra grunn skulle bli større, å kanskje den største vinneren! Æ skulle lære mæ å lage mat i en alder av voksen dame, lære mæ å tenke nytt og ikke minst sunnere.

Men for å komme dit, innså æ at æ måtte innhente eksperthjelp! Easylife skulle bli min vekker!

TUSEN TAKK for den muligheten!  Å investere i egen helse og velvære e absolutt verd hver ei krone, satt i betraktning at de likevel gikk til ting man overhode ikke har behov for. 

Har du nån gang tenkt på kor mye som går til impulskjøp hver måned? 

Ikke at æ skal gi nå leksjon, men egen erfaring så e det faktisk ganske mye til tider. En liten sjokolade på vei hjem fra butikken, ei brus til kvelden (blir plutselig opp til fler gang i uka), deilig mat lamme kjæresten etter de små e lagt (toro gjerne som en del av det), impuslshopping på bytur – gjerne ting du ikke har behov for… ja lista kan bli lang..

Detta året valgte æ kroppen og helsa mi. 

 

Æ e ikke i mål enda, men på god vei. Å bare det e en opptur i sæ sjøl!

Og det må jo være lov å si at man e stolt som en hane av resultatan hittil?

Å gjett ka................Æ KAN!

Ønske dæ en flott fredag, og ikke minst ei GOD HELG!

Kanskje æ klarte å spre inspirasjonen litt videre...

Trine