Når alt blir svart..

For noen år sia satt æ å flira da min kjære samboer ymta frempå at alt det hvite i huset ga han følelsen av å bo på en institusjon (første gang vi pussa opp og alt bei bare hvitt).
Han ønska nok litt mer farga enn det æ ønska på det tidspunktet, nå som vi spøka med i lang tid..
Han kunne heller få sin egen svarte hybel når vi fikk mer plass...

Kem skulle trudd da at æ nån år etter drømte om svarte mørke vegga i huset...

Selv om vi valgte ut en svart mønstertapet på en kontrastvegg i stua, så va resten i ferdigmalt bomull... overalt..

Kjøkkenbordet og stolan gikk fra brunt til hvitt, kommoda bei malt, speil bei spraylakkert, lamper, lysestaker....
Men da æ ønska å gå laus på "Ganges"-serien satt han ned foten.. Det va jo på nippen til galskap.. dyre møblan!
Så da måtte de få være brun..
Men de fløy fort ut av huset når æ fikk sjansen, de va jo så ruvanes...  Så i dag har vi kun vitrineskapet igjen..
Å gjett korsn farge æ ønske å male det nu!

Og når blomstertapeten bynte å hypnotisere mæ hver gang æ så på den, da kom malingsspannet i hus!
Dempa sort, så røff , så kul! SÅ MÆ!

Med åran merke æ at æ stadig har vært i endring på ka æ like.. har aldri vært først på det siste.. æ e heller motsatt.. når alle andre e lei så kommer æ seilanes inn!
Men det e nå eget med mørkere varmere rom.. ikke minst den kontrasten det er mot resten av detaljan! Æ like det!

Veien hit har hatt mange epoka.... men nu e æ landa....

Før: 

Tordagsklæm
Trine