torsdag 4. februar 2010

Utfordring: Mitt servise

Etter å ha lest uttallige mange flotte blogga, fant æ mange som har skrevet om en spesiell ting i huset som betyr mye... interiør vel å merke..
Begynte å se mæ litt rundt, å lurte på ka æ egentli har igjen av alt som æ har arva og fått opp gjennom åran..som e veldi mye!
Men æ fant fort ut at det meste er borte etter at æ å min kjære flytta sammen, og starta ett liv i lag.. Skulle jo så veldi gjerne ha tatt vare på mer enn det æ har gjort, men men.. heldigvis e ikke alt kasta, nåkka e bare pakka bort å lagra andre plassa :)
Men så plutseli kom æ jo på at æ hadde en veldi spesiell ting... Nemli middagsserviset vårres, som æ har fått etter mi kjære mormor og min kjære morfar <3 Ett nydeli servise som alltid bli å ha plass i skapet, å på bordet i finere selskap :)

Detta serviset tok mormor & morfar vare på som gull til den dagen æ va så heldi å få overta det <3
Å æ kan love at æ bli å behandle det akkurat like fint som de har gjort i alle dissa åran :)
Ett utruli stili servise i turkist, med gullmønster! Å enda like flott etter 70 år!
 
Historien min starta en vinterdag i 1940, nærmere sagt 16 november.
Mi nydelige mormor, Solveig, skulle gå til alters med sin kjekke mann, min morfar, Asbjørn :)
Det va den dagen de starta fortsettelsen på ett lykkeli liv i ekteskap, som skulle vare i hele 67 år <3
Og løftan holdt de :) "Til døden skiller dere ad" <3
Serviset va en av de mange flotte bryllupsgavan de fikk...


4 søte små fikk dem i lag. Mamma va minste mann, attpåklatten, som fikk vokse opp med 3 storebrødre.

 Mamma da ho va lita <3
Historian fra oppveksten e alltid like koseli å høre <3
Men savne etter mormor og morfar sine minna og historia e stor. Det va alltid så koseli når de fortalte fra oppveksten sin, ungdomsstia, krigen, den gangen de bei kjæresta, da de møttes, bryllupet, mormor sin hjemmefrisørsalong, familie- og vennesammenkomsta, ja.. alt de opplevde i lag i "gamledaga".
Angre hver dag på at man ikke skreiv ned mer av det de fortalte, men minnan bli aldri glemt <3 
Og mormor & morfar vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt, ingen va som dem!
De va bare best <3 Å da e det også godt å få lov å bære gifteringen til mormor på fingern!
Den mest dyrebare ringen æ har!



<3 <3 <3

post signature

1 kommentar:

Tone Marie sa...

Off,, savne dem :( går ikke en dag uten at æ tenke på dem <3 Men vi kommer til å møte dem en dag, det vet æ :)

Fremhevet innlegg

Jeg er nominert - Interiør- og designblogg-awards 2017

Hurra for fredag og helg! Beste dagen i uka rett og slett. Å i dag starta morran ekstra koselig! Jeg er nominert til Sparpedias Blogger A...

Related Posts with Thumbnails

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails