Tankene og samtalene handler mye om fredagens tragedie!
Hverdagen er plutselig fylt med ett nyhetsbilde som tidligere kun tilhørte land uttafor lille Norge..
Og når man har en liten 11 åring i hus, kommer det alltid mye spørsmål og tanka...En liten gutt som vise veldi mye følelsa i situasjona kor uskyldige har vært så redd at man ikke engang kan forestille sæ det...
Tenke på de stakkars foreldrene som måtte oppleve sitt livs mareritt, da demmes søte små meldte fra om sin redsel og frykt, uten at de kunne gjøre annet enn å berolige dem på best mulig måte.. Med viten at de kanskje hørte stemmen demmes for aller siste gang... Og ikke minst for alle de tapre ofrene og ungdommene som kjempet en hard kamp for hverandre... Det røre mæ virkeli dypt!
Mitt hjerte blør for hver å en av de som dessverre e blitt berørt av denna forferdelige tragedien ♥
En tragedien som har satt sine dype spor, men æ sir som "resten" av landet:
«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar