Men sånn e det dessverre ikke bestandig! Så ærlig skal æ være.... Nedtur.. ja egentlig!
Selv etter ett år kjenne æ at æ fortsatt har en hverdagslig kamp med mæ sjøl og mitt eget hode.
All den treninga som skulle komme inn som en rutine er fortsatt like vanskelig å gjennomføre i perioda. Dørstokkmila er fortsatt like lang etter små uheldige opphold. Enda æ digge styrketrening og fjelltura.
Å være aktiv småbarnsmor sett av og til litt begrensninger kjenne æ, æ har hvertfall lett for å la det gjøre det. Da e det ofte mye lettere å nyte kvelden i sofan.
Koførr skal det være så vanskelig når det e like deilig hver gang man drar ut døra og har "aleinatid".
Ja, så har du det søthoget som snik sæ på å bare tar helt over hjernen din! De fornuftige valgan blir plutselig erstatta med ikke fullt så gode!
Av og til e jo lov, alt med måte!
Men av og til så e "han måte" en skikkelig dårlig venn som forvandle sæ til en stygg liten djævel på skuldra di! Det e æ nesten bombesikker på!
Æ regne med at æ overhode ikke e aleina om denna kampen i hverdagen. Sikkert flere som kjenne sæ igjen.
Det e vanskelig!
Sånn e det bare!
Men i kampen så har du så utruli mange gevinsta.
Så nu må æ bare brette opp arman, få opp motet og motivasjon til å fortsette.
E bare litt igjen i forhold til ka æ har klart.. og æ har jo oppnådd ganske mange gevinsta til nu, men det e fortsatt flere igjen... der fremme!
Ett aldri så lite hjertesukk på en tirsdag!
Men sola skinn og det e en nydelig høstdag.
Så da håpe æ du også får en flott dag med eller uten livsstilsendring og en hverdagslig kamp.
Trine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar