Den tia man bare gir f**, for livet og godværet skal nytes.
Især de ukene man har ferie, de skal nytes E K S T R A!
Ingen hysteri over trening og mat, kun rein nytelse.. Leve i nuet - Leve livet :)
Litt rebelsk mot eget ve og vel!
Resten tar man på side 2, når ferien e overstått og buksen e enda trangere enn da du gikk på ferie! (For 3 uke sia!!)
Koførr e det egentlig sånn?
Koførr vil vi oss sjøl så innmari ondt?
Koførr klare vi ikke å nyte sommeren uten å spise masse "skjit" som vi vet at kroppen ikke har godt av i store mengda?
Koførr må man la den dørstokken vokse så?
Koførr ikke hold sæ til normale rutina, med en god leveregel som "av og til e lov"?
Godteskåle som flyt over, is som tyt ut øran og ei lita iskald ei høre liksom sommeren til!
På godt og ondt - men egentlig bare mest O N D T, når "morradagen" kommer... :P
Hvertfall e min kropp sånn! Den gjør merkbare endringe av en aldri så liten deilig gi f** ferie!
Som mange sikkert huske, så gikk æ ett livsstilsendring kurs for ei stund tilbake. (2015-2016)
Grunn til at æ valgte å ty til hjelp, va som mange sikkert kjenne sæ igjen i, at man rett å slett ikke klare å gjøre nå med problemet for det e for stort!
Å når problemet blir for stort, så miste man fullstendig kontroll og tiltaket bli mye større...
Litt sånn at man miste trua på sæ sjøl og mestringa av å ta kontroll på egen kropp å helse! Man blir litt likegyldig på en måte.
Hvertfall va det sånn for mæ. For det har ikke bare med ka man spis, det e en god del psykisk også! Ett problem mange av oss slit med!
Gikk til slutt rundt å unnskyldte mæ for de kiloan æ hadde gått opp. Fordi æ skjemtes av eget utseende! (tenk så tullete!)
(Litt på samme måte som at æ unnskylde det rotate huset, for vi e jo "kun" 5 stk som bor der!)
Drømmen om en bedre hverdag va så stor, men for å komme dit måtte æ rett å slett ha eksperthjelp!
Det skal æ absolutt innrømme! Koførr skal man ikke be om hjelp?
For ett år det va... kiloan "rant" av og selvtilliten vokste..
Man føle sæ straks mye bedre når man har det godt med sæ sjøl..
Smilet mitt kom også tilbake underveis og æ blei mye mer selvsikker!
Fy søren for ett kick!
Og når man står i det, så tenke man veldig lett at man aldri skal tilbake dit man va!
Å det e en av tingan vi lære på ett sånn kurs, at det e når kurset e over selve jobben starte..
For da står du på "egne" bein og skal klare å holde dæ der du e, eller fortsette mot det målet du har satt dæ. Med gode rutina i hverdagen!
Gjerne i like god stil som du hadde mens du va i "jerngrepet" ;)
Så koførr e det så vanskelig å bare legge faste rutina inn i hverdagen?
Når man vet kor godt det e å mestre!
Æ syns enda det e like tiltak å dra på trening eller ta på mæ joggeskoan å spreng på fjellet, selv om hodet mitt fantasere om kor lett det e, og kor bra det hadde vært om æ bare gjor det daglig!
Og når æ spis ting æ V E T ikke gir positive resultat, men hjernen min koble fullstendig ut fordi æ bare M Å ha! Så sitt man igjen etterpå med dårlig samvittighet for at man svikte sæ sjøl igjen og igjen! Men æ prøve jo bare å nyte hverdagen litt..
Å se andre som daglig legg ut sin aktive hverdag og mestring, gir mæ fortsatt like mye motivasjon som før. Det e så godt å se at andre lykkes eller rett å slett bare har stålkontroll på rutinan sine samt at de har stor glede i treninga de gjør.
Æ e faktisk dødelig misunnelig på alle og enhver, for det e jo sånn æ å vil vær ;)
Drømmen min om å komme mæ helt i mål har kanskje blitt litt mer fjern!
Men man skal jo aldri gi opp drømman sine!
Æ vet jo at æ kan, å æ vet æ har inspirert mange på veien! Nå som gjør utrulig godt!
Å ikke vil æ gjør jobben to gang.. Så det e bare å fortsette i god stil! Med godt mot..
Selv om sommeren (siste halvår!) har satt sitt preg både på godt og ondt.
Det kommer nok sikkert alltid til å være sånn...
Livsstilskurset e faktisk det beste valget æ kunne tatt, for æ har lært så mye om kosthold og trening.
Sett kor "lett" det egentlig kan gjøres.
Det e aldri lett! Det e kjempetungt faktisk.
Æ MÅ stadig jobbe med mitt eget hode, for det e jo der min "feil" ligg.
Det å gjøre lure valg uten å fokusere så mye på det. Bruke tia til hjelp.
Nyte hverdagen uten å tenke på de godan (eller ondan!) æ går glipp av, eller tenke at tiltaket e for stort!
Rom ble ikke bygget på én dag, sies det. (Det va forsåvidt ikke kroppen min heller .. hehe)
(Æ ser jo fasen mæ bra ut på de nederste bildan!)
Så kor vil æ egentlig med mitt lille hjertesukk?
Æ vil egentlig bare fortelle om livet litt fra alle siden!
Og nån gang e det godt å blåse ut litt frustrasjon å tanka.. Vise at alt ikke bare går på skinne...
Livet består jo alltid av både opp å nedtura!
Og æ vet æ ikke e aleina om å ha det sånn, så da kan det jo være godt å vise at vi e flere i samme båten.
Nu satse æ på at æ snart e på en god opptur... igjen.... Skal jo inn i en brudekjole neste år :)
Du kan lese mer om livsstilsendringa mi her
Ønske dæ ei superduper helg!
Det jo faktisk FREDDAN i dag :)
(h)ærlige
Trine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar