I går da vi va på bloggetreff hadde vi en liten presentasjonsrunde kor vi fortalte litt om ka vi blogga om å koførr..
Temaet e blitt tatt opp tidligere her inne, å æ har lest ett par innlegg ang det.
Bl.a inne hos mammadamen og hos Pia. (Som absolutt e verdt ett besøk om du ikke har vært der)
Kjente fort at tankekverna bynte å jobbe litt sånn smått mens jenten bynte å presentere sæ.. alle va vel egentli ganske så avslappa til hele bloggen sin, mens æ følte mæ som en liten rusmisbruker som lengta etter rusen sin... i forhold... *flire*
Tja... koførr?
Jenta som i utgangspunktet ALDRI skulle bynne me blogging, som mente facebook va mer enn nok utbretting av privatlivet. Førr å ikke snakke om nettby, myspace, msn spacet,blink og twitter...
Joda har jo vært innom dem alle.. som også starta me setninga : Æ skal ALDRI... *smile*
Lære alltid at man aldri skal si aldri... Men tar mæ sjøl i å gjøre det igjen å igjen..
Nysgjerrigheta tar alltid overhånd.. Å vips så e æ storforbruker å vel så det!
Bloggen e rett å slett blitt mitt lille fristed, min lille sosiale verden i en hektisk hverdag med jobb og familieliv.. Selv om æ merke den kan ta litt overhånd i støytan.. Men sånn e det vel me det meste egentli..
Som Eva sa i går på treffet.. Man får ett spesielt samhold me medbloggeran, får tilbakemeldinge å støtte på en helt annen måte, nå som varme utruli..Man bryr sæ om hverandre og vise det!
Kunne ikke vært mer enig! Ingenting e så godt som tilbakemeldingen du får.. E jo en av de store grunnan til at blogging e gøy, som igjen gjør at man blir "kjent" me masse herlige jente (prosentvis flertall der ja) og finn masse gode tips og inspirasjon hos hverandre.
Men det e også litt skummelt me tanke på at æ ikke har den ringeste anelse kem leseran mine e! Vet bare at det e flere av dem utfra tellera på sia.
Men hvis jeg må fortelle om bloggen, da blir jeg ofte like målløs som Pia. Og jeg griper meg selv i å begynne å forsvare all den tid jeg bruker på bloggen. Innimellom opplever jeg fordommer, og ofte at mange ikke skjønner blogging. Noen har parert med at Ja, selv har jeg ikke behov for å informere hele verden om hva jeg gjør! (sitat: Mammadamen)
Koførr ska vi føle nødvendigheta me å gå i forsvar?? Alle har jo ulike interessa og hobbya... Nån strekke, hekle, syr, male, sløve foran tv'n, scrappe.. Mens nån blogge.. Nån gjør faktisk flere av delan og nån gjør alle!
Vi har ulike oppfatninge om ting og veldi ulike meninge om dem.. Men koførr vær negativ mot andre sine interessa da?
Så lenge min kjære godtar mi tid me bloggen, så akte æ å fortsette me den :)
Og til de av dokker som ikke har egen blogg - Prøv det før du dømme andre...
Bilda fra bloggetreffet på Celines Hus, hos herlige Christine.
Å æ va den heldige vinner av den flotte tavla! Tusen takk til både Christine og Christina (som trakk mæ)!
Koførr blogge du da?
Eller e du bare en bloggleser?
Kanskje du tør å si koførr du les min blogg?
Alltid gøy å få tilbakemelding.
4 kommentarer:
Hehehe, ja, koffør blogge man...
E ska ha d her innlegget dett i bakhauet ein dag e får løst å blogg, men ikke har nå speeesi å blogg om :)
Men at dar e mange så dømme oss bloggeræ? Javesst...
Menmen... Di om dæ ;)
Du e no iallefall ei HERLIG dame, som e aldri ha vessta om, dersom ikke e kasta me ut i interiørblogginga sin verden...
E ha blogga i mange år, men d stoppa alltid opp, pga e følt ikke e passa inn nån stan...
Så følelsan va blanda da e etter mndr/år m å lek m tanken, endeli starta min egen interiør/oppussingsblogg...
Va kjæmpespent på om e sku havn på sidelinja no og...
Men førr FØRSTE gang følt e at e passa inn ein stan.
Mange koselie bloggedama, som gir masse av seg sjøl, tips, støtte osv...
Ja, støtte, førr dæ bi jo sånn at man t tider blogge om hverdag og familie og... :)
Man kjæm inn i dæ etterkvart, og t slutt ha man skapt ein blogg som e heilt personlig, samtidig så man nok ikke dele ALT a sensitiv privat karakter...
Her e bloggedame e kunna tænkt me å møtt in real, og ei a dæm e du ;)
Ønske deg ein go fredag, va litt lite igjen a torsdagskvelden lixom ;)
Klæmklæm =)
Nånei du Trinemor, du e nok ikke aleina om å være helt hækta på blogging, e æ i nærhetn av en PC så må æ bare inn å sjekke. Eneste gangan æ har vært længe utn e på ferie, åsså di timan æ tilbringe på jobb. E gjærne innom flere ganga om dagen åsså, hær fåregår tv-seeing, scrapping og blogging i et hærli sammensurium.
Æ har slutta å førsvare mæ ovenfør alle som kommer me negative ting om blogging. Får ofte høre at folk syns d e så urealistisk og at vi blogge om kor fantastisk flott vi har d hjæmme og førr et perfekt liv vi har. Da bruke æ bare å be dæm gå inn på nån av di virkelie personlie værdagsbloggan å læs, så ser dæm nu fort at d ikke e helt sånn d e.
Nei kos dæ me blogginga du og drit i alle negative folk. Hær e vårres lille friste fra værdagens kjas og mas. :o)
-Stor klæm-
Hadde ikkje heilt trudd at blogging skulle vera noko for meg eg heller... Men, så måtte eg jo berre prøve... og hekta vert ein på eit vis :-) Artig å "møte" så mange både med felles interesser og heilt andre interesser, men så har vi blogginga til felles og då har vi liksom ein link... Nei, vi burde ikkje føle behov for å forsvare oss. Er då ein heilt uskyldig og legetim hobbi dette også... Og dei som ikkje liker det, nei dei kan vel berre få holde på med sitt, så holder vi på med vårt. Så sånn er det med den saken!
Heldige du som vann flott tavle! Såg ut som eit artig bloggtreff!
Ha ei flotte helg!
Klems
Jeg synes de personlige bloggene, som er forskjellige som natt og dag, gjør nettet betydelig mer interessant.. Det dukker alltid opp nye via via, jeg kommer innom en blogg til noen jeg kjenner, og via linker har jeg plutselig funnet andre som jeg vil lese, og sånn sprer det seg.. Og alle har noe å dele, sett fra sitt ståsted, om det er hobbyer, personlig hendelser eller bare ingenting, så er det alltids noe.. Krydder i tilværelsen..! Og du slipper ukjente mennesker inn i din sfære, uten kriterier, uten kontrollmuligheter, noe som egentlig er litt spennende.. :-) Og kommer de tilbake til siden din, så er det fordi de synes du har noe å dele.. Som du sier, du vet ikke hvem leserne er, men de fleste får et forhold til deg gjennom bloggen din, og det er ganske spesielt..
Hvorfor blogging? Hvorfor ikke? Jeg synes ihvertfall det er spennede å lese og se andres skriblerier, og synes jeg ikke det, så lar jeg heller være.. Ikke noe å forsvare at du liker å blogge, det er et valg fordi du liker det, og du er kreativ nok til å ha noe å melde.. Det er en bra ting..!
En annen ting er at det kan ikke sammenlignes med Facebook, som er et sosialt media, hvor folk får formidle akkurat det de ønsker og få responser på det fra personer de kjenner i en eller annen sammenheng.. En blogg er så mye mer.. Fremmede mennesker, nye nettverk.. Også er det morsomt ganske enkelt..! :-P
Og jeg synes det er ekstra morsomt at det er så mange blogger fra nærmiljøet da, det har jeg ikke vært klar over før nylig.. Fantastisk..! Så stå på videre du..! :-)
Legg inn en kommentar