Æ e vel ikke e den eneste som syns det?
Ja for det tar jo aldri slutt! Bli man egentlig nån gang fornøyd?
E ikke nå ant man fokusere så mye på som kosthold, trening og vekt!
Sånn føles det hvertfall til tider.
Også går man litt på "tryne" innimellom, og det e jo en kjensgjerning at det kommer
Heldigvis så e det "bare" jula som har satt sine små
Egentlig så bli æ veldig skuffa over mæ sjøl som enda ikke e kommet dit! Og ikke minst for at æ lar mæ falle for fristelsen når æ vet at det bli å funke dårlig.
Især når æ tenke på kor lang tid æ egentlig har brukt!
Den siste veien inn mot mål e faktisk ett herk, spør du mæ!
Men det e jo å fordi fokuset e mer på at det e en slankekur, når det egentlig e ei livsstilsendring!
Og livsstilsendring e jo faktisk nå som skjer over tid. Ett livslangt løp... sakte men sikkert!
Ikke en intensiv kur for å få av sæ nån kjappe kilo.
Men koførr e det egentlig så vanskelig å tenke sånn da?
Koførr må man være så opptatt av de kiloan hele tia som går alt for tregt bort.. eller kommer alt for fort på?! Koførr skal kiloan egentlig ha så stor betydning i det hele tatt!? E det de som gir oss mest lykkefølelse eller mestringsfølelse?
Koførr klare man ikke å fokusere mer på målbandet, eller kanskje på klærne i skapet som sitt løsere
Men neida... vekt! Der sitt hovedfokuset..
I år skal æ jobbe hardt med mæ sjøl og prøve å fjerne mæ fra det fokuset (vekta kan heller få bli en bonus)... Æ skal gjøre mitt ytterste for å prøve å peile hodet inn på det som e mer viktig.. Jobbe mæ inn i en hverdag med bedre rutina rundt trening og kosthold...
Bruke mere tid på planlegging av mat og ikke minst bli enda flinkere til å lage mat..
Man kan alltid bli litt flinkere!
Så da e det vel bare å si:
2017 here we go!
Trine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar