Både malinga og isoleringa, hvertfall dela av isoleringa, gikk gaiken i helga da ryggen min valgte å ta kveld rett etter æ hadde fått handla lørdagsgodis t de små!
Heldigvis at det skjedde etterpå å ikke før. For da kunne æ ligg urørlig på sofaen, ondt som det va, uten unga som gråt etter godteri.
(Her i huset e lørdagsgodta det største høydepunktet i uka)
Men hadde jo lovt dem "åpen brannstasjon" - så litt triste fjes blei det!
E ondt å se små snusk som bli så lei sæ når ting ikke går som planlagt, men med snop i posan sine så gikk det jo heldigvis fort over!
Men så har du jo den følelsen av å ikke strekk til - den e stadig tilstede. Især når du satt på en maskin med klær samt en maskin med koppa som du plutselig ikke klare å gjøre nå mer med.
For å ikke snakke om de klærne du skulle brette, badet som skulle vaskes og uteboden som skulle males!
Ja alt sånn arbeid som gjerne må vente til helga for da har du tid å effektivisere litt!
Å mens du ligg der nesten urørlig, så ser du at gulvet skulle vært moppa for lenge sia, og alle lekan til ungan som ligg slengt skulle absolutt vært rydda opp på rommet..
Ja egentlig så hope oppgavan sæ opp når man ikke klare...
Passe nok aldri uansett!
Håpe uka de starta litt bedre enn mi :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar