Når livet skjer...

Tenke du nån gang over kor fort hverdagen egentlig kan snu?
Tanken slår nok de fleste innimellom når ting oppstår, men så fortsette hverdagen.. For i hverdagen går det mye på rutina..i en fast bane... hver dag.. hele året.. Sånn som livet e for de fleste...

Men så skjer livet.... og du går fra å være ei tildels veldig engasjert, sosial og aktiv mamma, med godt humør og i en god steam mot ett lettere og bedre liv, til å plutselig gjemme dæ innerst i sofakroken, avlyse det meste av aktiviteta og sosiale, humøret dale (selv om livet generelt skulle tilsvare at du kunne smile hver dag), kiloan snik sæ på igjen og selvtillitten stikk av...igjen..du vil bare ha hvile og ro... være i de egen lille boble..

Selv om siste halvåret i fjor oppfylte en stor drøm da vi endelig bynte å sett opp utbygget på huset (som har vært planlagt så alt for lenge) samt at vi skulle igang med bryllupsplanlegging til den store dagen i år, så skulle man jo egentlig vært hoppanes glad, full av arbeidslyst og planleggingsglede!

Istedet snur hverdagen sæ på hode.... og de store gledan betyr plutselig så lite, føles det som... fordi humøret ditt bare tar helomvending og går i motsatt retning mens kroppen ikke vil lystre lengre.. den føles bare sliten og lat! En stor frykt for at den skumle giddesløsheta har bitt tak i dæ! For det e jo det det føles ut som!

Kan man virkelig bare bli rotte lat sånn over natta?

Æ som va så godt igang mot mitt store mål (vektmessig og helsemessig), delte jevnlig her inne om fremgangen min! Litt for min del og veldig mye for andre.. inspirasjon gjør så mye! Og det å kunne dele videre gjør også godt for den som mestre....
....men så slår en ny hverdag dæ i "trynet" så du går med ett klask i gulvet og bare bli ligganes.. og du kommer dæ ikke opp igjen...
Det e da du innser kor fort det egentlig kan snu, selv om det ikke vises nån plass! Det e jo ingen som ser det.... Og den hverdagen dele man jo ikke med andre.. Man sprer ikke inspirasjon med å legge ut de negative sidene!

Men så kommer man på at det kanskje kan dele en fellesskap med noen... gjenkjennelse...kanskje nån ikke føle sæ aleina når de les at livet ikke bare går på skinner bestandig for andre...før innerst inne så e ikke livet alltid rosenrødt...det e bare helt normalt...for alle!
Med skjulte kampa i hverdagen som vi ikke ser...

Det e livet!
....for mange!
...for de fleste!

Og da e det kanskje viktig å dele den delen også...

Så her e æ! Midt i en ny kamp...
...æ bli å vinn den å!


Trine

Foto: Google